Om jinxing og psykisk terror

unnamed-3-001

Shit altså, det tok seriøst to minutter fra jeg postet innlegget om sykdom, smitte og antibiotikabruk i går kveld til minstemor i huset plutselig begynte å skrike i sengen sin. Det viste seg at selveste omgangssyken har kommet på besøk i heimen – snakk om å jinxe sykdom!!!

Altså, jeg tror jeg vinner prisen for årets mor hver gang omgangssyken er i nærheten. For er det noe jeg hater, så er det omgangssyken. Jeg har bare hatt influensa en eneste gang i livet, og er sjelden forkjølet. Men de slimhinnene i magen min de elsker norovirus og suger det til seg som om det skulle vært den mest himmelske sjokolade. Så omgangssyke det har jeg hatt noen ganger i løpet av livet, og jeg blir stort sett alltid så dårlig at jeg føler at jeg er døden nær. Derfor løper jeg rundt her som en gal og vasker og jobber for harde livet med å ikke bryte smittekjeden. Men det er ikke akkurat lett når barna er så små at oppkastet kommer alle andre steder enn i bøtta eller i do. Og om jeg skulle ha klart å få vasket bort det meste i huset, så kan du banne på at det sitter en hel haug med virus igjen i hårmanken til den lille. Jeg føler ihvertfall at barna er noen vandrende virusbomber når de har omgangssyken, og vil aller helst ikke være fysisk nær de. Men så er de jo så dårlige også, så av og til så MÅ litt trøst og kos til (ja, jeg er ikke heelt psyko heller) – og da er det jo liksom gjort. Da føler jeg at virusene sitter på hele meg og bare venter på at jeg skal trå feil og komme borti med hånda før jeg spiser.

I dag var jeg SÅ fornøyd med at jeg hadde klart å holde de to eldste helt unna minstemor. Jeg hadde også klart å holde alt av smitte inne på hennes rom og på badet, og der fikk ikke de to andre slippe til. I bilen på vei hjem fra barnehagen og skolen satt jeg hele veien og maste om at de ikke måtte ta på lillesøster eller noen av tingene hennes, og de måtte for all del holde seg unna badet oppe og senga til lillesøster. Jeg så for meg at de skulle holde seg i kjelleren og bruke badet der nede. Skulle vi endelig klare å holde smitten til bare èn i husholdningen?? Eller i det minste bare smitte mammaen, som må ta seg av vaskingen og kosen?? Så kom vi inn døren her, og før jeg hadde rukket å si omgangssyke så sto storesøster med vannflaska som minstemor hadde drukket av i løpet av natta/formiddagen og drakk av den. Det er da du bare hører deg selv rope: «NEEEEEEEEIIIIIIII!!!» «Nå er du smittet!! Nå kommer du til å bli kjempesyk!!» Og brått så var det lille håpet du hadde om at ikke hele gjengen skulle bli liggende langflat her nesten lik null. Og årets mor prisen, den gikk til meg i år igjen..

Jaja, jeg har liksom alltid håpet helt til man kjenner at det ER omgangssyken som kommer, så enn så lenge så banker jeg hardt i bordet, krysser fingre og tær og håper på det beste. I det minste så kan man ihvertfall trøste seg med at man er hjemme hos seg selv, man har tilgang på både bøtte og toalett og det går jo fort over..

Del gjerne

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *