Noen dager

Noen dager så føler jeg meg som en supermamma. Da går alt min vei, barna samarbeider og vi får gjort masse hyggelig sammen. Det kan f.eks. være som den dagen jeg var alene med barna en hel lørdag og vi hadde hatt en kjempekoselig dag hjemme hvor vi hadde fått gjort masse. På tampen av dagen fant jeg ut at vi trengte litt frisk luft, så da foreslo jeg at vi skulle gå til nærmeste matbutikk sånn at barna kunne få kjøpe hvert sitt blad for egne sparepenger. Det er en ganske lang gåtur, og på veien fant storebror ut at han hadde nok penger til å spandere blad på minstesøster (som ikke hadde penger og som etter planen ikke skulle kjøpe seg blad) også. Snakk om snill storebror! På butikken fikk vi skryt av mannen i kassen for at barna var så flinke, og så trasket vi hjemover igjen sånn at det bare var å få i dem kveldsmat og hive dem i seng etterpå. Da sank jeg ned i sofaen og tenkte «Fy søren, i dag har du vært en flink mamma!».

Og så har du de dagene hvor du føler deg som en dritkjip mamma. Som f.eks. i dag. Storebror skulle være med fetteren hjem fra skolen og jeg tenkte at jeg skulle hente jentene tidlig. Da så jeg samtidig mitt snitt til å få tatt noen bilder av minstemor med en strikkadrakt, som jeg har lovet strikkedama at jeg skulle få gjort. I bilen var jentene fornøyd og begge syntes det var en god ide å ta bilder når vi kom hjem. Men da vi kom hjem så begynte vi å få dårlig tid siden solen går så tidlig ned, og da blir selvfølgelig mor litt stresset. Så ble fireåringen fornærmet fordi hun ikke fikk en ny strikket kjole som vi kunne ta bilder av henne i, og så begynte de begge å rote til med rekvisittene som jeg hadde ordnet. Og da minstemor satt seg oppi den fine lille dukkesengen sin så sparket hun ifra og knakk hele greia. Da begynte tålmodigheten til mor å renne ut (noen dager så er den nemlig ikke så veldig lang). Etter mye om og men var heldigvis alle blide igjen og jeg fant ut at jentene skulle få spille litt ipad imens mor fikk roet irritasjonen sin. Da sendte jeg like godt mld til pappaen og spurte om ikke han kunne kjøpe med hamburgere på veien, sånn at jeg slapp å lage mat (jaja, det er jo freddan). Etter maten ville storesøster male på en kongle som hun har mast om å få male i mange dager. Jaja, tenkte jeg, hun må vel få male den kongla da. Men jeg er jo ikke en sånn mamma som er glad i at barna maler (eldstemann fikk male med oljemaling også). Selv om begge satt der i trusa og vi selvsagt hadde voksduk på bordet så løper jeg rundt som en idiot og bare «IKKE ta på vinduskarmen!!!» «Nei, nei, IKKE legg noe til tørk på kjøkkenbenken!!» «Er det SÅ vanskelig å la være å ta på den kongla sånn at du ikke får maling på HELE deg???». Alt for å skape god stemning liksom.. Etterpå måtte jeg hive begge i badekaret, siden de var helt innsauset i maling. Og da gikk leggetiden føyken, noe som førte til at minstemor ble hyper og slettes ikke ville legge seg. Så da pappaen kom hjem etter å ha hentet eldstemann og handlet, og sannsynligvis så for seg at det skulle være stille i heimen, så satt fireåringen på gulvet i gangen og ropte at hun ikke kunne gå pga. vondt i en fot som hun slo for noen dager siden mens mor var inne på rommet med toåringen og var irritert fordi toåringen ikke ville legge seg og fordi fireåringen bråkte sånn rett utenfor. Puh.. Etter sånne dager så får jeg alltid dårlig samvittighet når jeg går inn og ser på barna etter at de har sovnet. Da er de jo såå søte og uskyldige og så skjønner man ikke at man kan bli så irritert på de fine små menneskene!

Del gjerne

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *