Mother of the year!

Vi er vanligvis ikke noen kirkegjengere her i familien, men i dag var vi invitert i en slags katolsk konfirmasjon til barnas fetter. Og da går man selvsagt i kirken! Pappaen i huset har vært bortreist i helgen, så i morges var det barna og meg her. Jeg hadde ikke helt fått med meg når vi skulle møte opp og ble litt svett da mormor kom innom her, mens vi enda var i nattøy, og sa at vi måtte kjøre om tre kvarter. Da var det bare å svinge seg rundt her for å shine tre barn og seg selv – det føltes igrunn litt som 17. mai. Ihvertfall hvis jeg ser bort ifra at åtteåringen begynte å protestere på at han IKKE ville gå i kirken og dermed også nektet å kle på seg. Så da ble jeg ikke bare en sånn løpende mamma som jeg var på 17. mai, men en løpende, sint mamma som slang masse kommentarer hver gang jeg kom forbi åtteåringen som fortsatt ikke hadde kledd på seg.

Tro det eller ei, men vi rakk faktisk ut i bilen i tide og satte kursen mot Østfold. I bilen ble jeg plutselig litt svett for om det var lov til å gå med bare overarmer i en Katolsk kirke. Og da jeg skrudde opp musikken og tok meg en god slurk med iskaffe samtidig som jeg lo av tanken på at jeg kanskje ikke fikk komme inn i kirken, så skvettet jeg like godt litt kaffe utover den nevnte kjolen.

Jaja, heldigvis så kom jeg inn i kirken uten hverken blikk eller protester fra noen. Da var det bare å begynne å hysje på barna for å få de til å sitte pent. Den første halvtimen gikk riktig så fint, og barna oppførte seg som om de skulle gått i kirken hver søndag. Den neste halvtimen begynte mor riktignok å svette litt, og jeg påpekte flere ganger at «Bare sitt stille litt til, så er vi straks ferdig!!». Etterhvert som tiden gikk så funket ikke det like godt lenger, og femåringen mente at det var minst tusen minutter siden jeg sa at vi snart var ferdige. Når vi nærmet oss halvannen time med gudstjeneste så satt barna til slutt nede på gulvet under benkene og ble mer og mer høylytte. Til slutt begynte femåringen å kaste rundt seg med disse underlagene som de andre gjestene brukte under knærne mens de satt og ba. Det var da jeg dro trumfkortet og fortalte om at det finnes en skikkelig skummel mann som heter djevelen – og han kommer for å ta alle de som ikke kan oppføre seg ordentlig i kirken – «Shit, hysj, hysj – jeg tror jeg så han der borte! Å herregud, vær heeelt stille så han ikke ser oss!!!!»

Yey, og der vant jeg «mother of the year» prisen nok en gang! Haha, jeg blir like stolt hver gang… 😀

Del gjerne

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *