Til barna, hvis noe skulle skje med meg

Jeg innrømmer glatt at jeg er litt yrkesskadet. Jeg jobber med mange mennesker som er veldig syke og døden er en naturlig del av min arbeidshverdag. Derfor så tenker jeg også en del på hvordan det vil gå med barna hvis jeg skulle gå bort. Jeg har f.eks. tenkt meg ut noen venner som jeg vil alliere meg med hvis jeg skulle bli alvorlig syk. Disse vil jeg spørre om de kunne love å ta med et av barna på en hyttetur eller noe annet hyggelig minst en gang i året (en familie for hvert barn). Jeg har også begynt å skrive en liten liste over ting som jeg vil at barna skal huske på, dersom jeg ikke kan være der for å fortelle det til dem underveis. I dag ryddet jeg litt i mailen min og da kom jeg over listen. Jeg har ikke brukt lang tid på listen, men skrev ned noen ting jeg kom på i farten for en stund siden. Nå tenkte at jeg burde jo få skrevet den ferdig snart, og derfor tenkte jeg at hvis jeg deler listen på bloggen så kanskje jeg kunne vært så heldig å få noen gode tips til andre ting som burde stå på listen. Eller eventuelt om det er ting som er for formanende som ikke burde være med.. 😛

Så her kommer listen. Jeg blir supertakknemlig hvis noen har lyst til å komme med kommentarer på andre ting som burde være med!!

Husk: 

  • Livet er kort, vær glad og gjør morsomme ting! Lykken kommer ikke av seg selv, dere må selv finne ut hva som gjør dere glad og gjøre mer av det. Lykken er heller ikke et mål, men en samling av fine øyeblikk som man opplever på veien.
  • Ikke surmule over bagateller, der er ikke verdt det!
  • Husk at dårlig humør smitter, kanskje enda mer enn godt humør.
  • Vær snill og gjør gode gjerninger!
  • Har du gjort noe dumt, gjør opp for deg og husk at det snart er glemt!
  • Ikke ta alle kamper dersom du er uenig med folk, velg hva som er viktig og hva som ikke er fullt så viktig.
  • Hvis du ofte havner i konflikt så gå i deg selv og se om det er noe du kan gjøre annerledes. Kanskje det ikke er alle rundt deg som det er noe galt med?
  • Studer det du har interesse for! Gå yrkesfag hvis du vil, ta et friår eller to hvis du vil, men ta en utdannelse som kan brukes til noe.
  • Jobb med skolearbeidet! Ikke føl at livet står på spill, men jobb såpass at du føler at du har gjort en god jobb.
  • Liker du ikke læreren, så irriter han/henne ved å være flink, ikke ved å gi faen (eh, vet ikke om jeg ønsker å utbrodere hvorfor denne er med).
  • Gå på jobb selv om det ikke alltid frister, og gjør ditt beste.
  • Omgi deg med folk som er greie. Har du en venninne eller kompis som alltid er kjip, så finn en annen venninne eller kompis. Har du en kjæreste som ikke er snill så blir det et slitomt liv hvis du ikke kommer deg videre. Dropp han/henne og finn en annen!
  • Men ikke dropp en god partner bare fordi han/hun er irriterende til tider eller for små bagateller. Alle er irriterende til tider og gresset er sjelden grønnere på den andre siden!
  • Ikke sitt hjemme og vent på julenissen! Hvis du skulle ønske at du oftere ble invitert med på ting så ta initiativ selv. Synes du at livet er kjipt så finn ut hva du kan endre på. Trives du ikke med det du driver med så finn på noe annet.
  • Kjøp kun hus og bil på kreditt!! Alt annet kan du vente litt på og spare til.
  • Vær nøye med tannpussen og vær jevnlig litt fysisk aktiv. Spis sunn mat, men unn deg også ting som er godt – det er mye billigere og lettere å forebygge dårlig helse og dårlige tenner enn å rette på det i etterkant.
  • Når livet er kjipt, husk at det alltid kommer bedre dager!

Tradisjon

Vi har har hatt tradisjon de siste årene med å sende opp ballonger på bursdagen til sønnen av en god venninne av meg fra Australia. Han ble påkjørt 2,5 år gammel og døde. I dag sendte vi opp syv ballonger, siden han skulle blitt syv år i dag <3 Jeg synes at det er en fin tradisjon, og jeg vet at venninnen min setter stor pris på alle som er med på å markere dagen og vise at vi ikke har glemt den fine gutten hennes. Barna synes også at det er stas, og vi snakker alltid litt om hva som skjedde og ser på bilder av han. Jeg tenker at både barna og vi voksne har godt av å bli minnet på at vi ikke kan ta livet for gitt. Så husk å nyte de fine stundene med deres fine små da dere!!

Planer for mørketiden

Ok, nå har jeg satt meg mål for høsten og vinteren. Jeg har lenge gått og tenkt at jeg blir sprø av at vi har så mye ting i huset her. Jeg misunner sånne super-ryddere som kvitter seg med nesten alt de eier og bare har det de MÅ ha. Jeg klarer nok ikke å bli helt sånn, jeg sliter visst mer enn jeg ønsker å innrømme med å kvitte meg med ting. Dessuten så kan man da alltids få bruk for ting som ligger og slenger, eller hva?? Man kan jo banne på at man plutselig kunne trengt det man kvittet seg med for noen måneder siden, etter at det har ligget og slengt i åresvis. Men det er jo ingen tvil om at det går med mye unødvendig tid og irritasjon på grunn av at man har en million ting som man egentlig kunne klart seg uten.

De siste ukene har jeg prøvd å være flinkere til å selge, gi bort eller kaste ting som vi ikke trenger, og nå som det går mot mørkere tider så skal jeg prøve å gå ALL IN og kvitte meg med mest mulig. Og grunnen til at jeg nevner det er selvsagt at da MÅ man jo bare gjøre det. Kan ikke noen si at de har lyst til å se bilder av ryddige skap fremover, så får jeg enda en god motivasjon til å komme i gang. PLEASE!

Når det gjelder NÅR man skal få tid til å rydde, så er jo det et annet spørsmål. Dagene går i ett nå som hverdagen er tilbake, og det er ikke mye dødtid på sofaen. Både i går og i dag har vi hatt familiebesøk og middagsgjester også, og det er jo såpass hyggelig at jeg alltid tenker at det er noe vi må gjøre oftere. Kunne ikke døgnet bare hatt noen få timer ekstra??

Litt moro på trampolina og et par turer til Ahus

I går hoppet minstemor på trampolina og skadet hånden sin. Jeg endte med å kjøre bomtur til Ahus (skadelegevakten er ikke lenger åpen for at man kan komme uten henvisning og etter en tur på Legevakten i Lillestrøm var det blitt så sent at det var stengt på Ahus), så da måtte vi tilbake til Ahus etter at mor var ferdig på jobb i dag. Uheldigvis så hadde jeg rett i mine antakelser om at det var et lite brudd i hånden hennes, så nå er vi glade for at vi ikke var klare til å reise på badeferie til varmere strøk. Det burde jo gå fint med en liten gips på hånden når vi skal opp og fiske nord i landet!

Så nå skulle man kanskje tro at jeg hater trampoliner, nå er det tross alt to av tre barn i huset som har måttet gå med gips på armen etter å ha hoppet sammen med noen som er større enn seg (det var forøvrig ikke meg denne gangen 😛 ). Men jeg vil heller slå et slag for trampolina jeg altså! Så mye gøy som barna har på trampolinen, og så mye god trening de får!! Så lenge det ikke er fare for livet eller for at man får varige men så synes jeg at barna skal fortsette og hoppe på trampolina til krampa tar dem. Og når krampa tar dem så kan de gjerne klatre litt i trærne også!!

Fortsatt god sommer ønskes herfra, med eller uten trampoline!

Sura

Her har dere meg liksom, Sura Gudersen!! Hva skjer med at det skal være så himla mye vanskeligere å være mamma for de store barna enn for de små?? Noen dager føler jeg at jeg går rundt og er mer sur enn blid, og det synes tydeligvis femåringen også. Man må kjefte for å få de til å kle på seg om morgenen, mase for å få de ut døra her i tide, mase for å få de inn i bilen når vi skal hjem igjen, kjefte fordi de krangler når man lager middag, kjefte for å få de til å dusje, mase om at leksene må gjøres og til sist så må man søren meg kjefte for å få de i seng i tide også.

Og noe sier meg at dette bare er begynnelsen på moroa.. Ohlala, hva er det vi har gjort???? Finnes det en sånn sommerleir som man kan sende alle som er over fem år på for hele sommeren??? Nå tuller jeg altså (ihvertfall litt)..

En ny epoke

I går solgte jeg vogna til jentene, og med det så begynner det å bli fint lite babyting igjen i huset her (til min store sorg). I dag var jeg på opplæring i en ny jobb som jeg begynner i om et par uker. Hun som har hatt jobben før meg skal ut i svangerskapspermisjon. Hun er gravid med sitt første barn og har termin omtrent nøyaktig åtte år etter at jeg hadde termin med min første. Shit, jeg føler jo at det nettopp var jeg som skulle ut i permisjon med eldstemann! Da følte jeg at de som hadde barn som var på samme alder som det våre barn er nå hadde hatt små babyer for leeeenge siden. Altså de lå jo milevis foran oss!! Hva skjedde??? Plutselig sitter man her med tre «store» barn og er hu der halvgamle og slitne dama på jobb som garantert ikke skal ha flere barn. Haha, livet altså.. Jeg skulle glatt ha hoppet åtte år tilbake i tid og tatt det hele om igjen! Men siden det ikke er mulig så må man vel bare nyte at barna blir mer og mer selvstendige og leve på de gode minnene <3

Skal vi gjøre barna våre til et offer?

Det snakkes mye om hvordan samfunnet kan forbedre seg for at alle skal inkluderes og at alle skal ha det bra. Det er selvsagt flott, og jeg ser mange områder hvor verden er mer inkluderende og bra enn hva den var da jeg vokste opp. Vi satt f.eks. i ring hver fredag i klassen min og alle skulle fortelle om hva de to mest bråkete barna i klassen hadde gjort galt i uken som gikk. Da fortalte vi gjerne om alle bittesmå hendelser som vi kunne komme på og som vi sikkert aldri hadde tenkt så mye over hvis det ikke var for at dette var et fokusområde. Sikkert veldig hyggelig for de to som satt der i gapestokken! Vi pleide vel også alltid å dele lag i gymmen ved at to stykk valgte hvem de ville ha på laget sitt. Helt sikkert gøy for de som alltid ble valgt sist fordi de ikke var så gode i ballsport!

Men en ting jeg kanskje synes at vi var flinkere til før var til å lære oss at livet ikke alltid er rosenrødt. Jeg leser stadig historier som deles på nettet hvor jeg tenker at foreldrene ubevisst gjør barna sine til offer. Det er dessverre sånn at uansett om vi liker det eller ikke, så kommer barna våre til å oppleve kjipe ting. De kommer alltid til å treffe noen barn som snakker nedsettende til dem om et eller annet, enten det er at de har feil sparkesykkel, at de snakker rart, at de har feil farge på jakka si, at de har feil farge på håret sitt, at de har lite kule sko, at de har barnslig ryggsekk, at de kommer fra feil plass i landet eller at de kommer fra et annet land. Barn vil alltid finne noe å kunne erte hverandre med, og jeg er ganske sikker på at uansett hvor hardt vi jobber så vil det alltid være noen barn som er ute etter å være kjipe mot andre barn. Så en viktig jobb for oss foreldre (i tillegg til å jobbe for at våre egne barn er inkluderende og greie med de andre barna) er jo å ruste barna våre til å møte kjipe ting!

Vi skal selvsagt ikke si at barna våre må gå igjennom livet og finne seg i alt av dritt fra andre, men vi skal heller ikke la de tro at de kan gå igjennom livet som en prins eller prinsesse som aldri vil oppleve noe kjipt. Hvis sønnen din hadde kommet hjem og fortalt at noen på skolen har kalt bilen vår for en drittbil og spurt om hvorfor de sier sånn, så kan man jo velge å svare på flere måter. Man kan f.eks. si: «Ja, de som har mye penger og kule biler de liker gjerne å gni det inn at vi ikke har nok penger til like kul bil som dem! Husk at du alltid er gullgutten min, og mamma skal passe på at du aldri blir nedverdiget på den måten av de svina der igjen!!». Eller så kan man velge å si: «Drittbil?? Bilen vår er jo superkul! Haha, de visste sikkert ikke at vi til og med har glasstak i den. Noen sier sånne ting bare for å erte vet du, det skal man ikke bry seg noe om!».

Altså, det var kanskje ikke det beste eksempelet, men dere skjønte kanskje poenget mitt?? Man kan jo velge å legge det frem for barnet som at det ikke er noe å bry seg om, eller så kan man legge det frem på en sånn måte at barnet føler seg enda mer krenket enn hva det gjorde i utgangspunktet. Personlig så har jeg troen på at det er bedre å bagatellisere sånne ting enn å hause det opp og lage noe mye større ut av det. Og med det så mener jeg selvsagt ikke at vi skal bagatellisere det hvis vi opplever at barnet vårt mobbes på skolen, men vi trenger heller ikke å la barnet vårt tro at det er et mobbeoffer fordi de ikke har blitt invitert med på kino av to venninner en fredags kveld..

Kan vi ikke bare gå tilbake til kongler og pinner??

Jeg er skeptisk! Og av og til så føler jeg meg alene om å være skeptisk.. Jeg snakker om alt barna omgir seg av ting i hverdagen, alt som inneholder stoffer som ikke er bra for oss. De som ikke er skeptisk sier gjerne at det ikke er så farlig – det ble da folk av oss som vokste opp før i tiden også! Det ble det selvsagt. Men vi vet ikke hvor mange av de som får kreft i dag som får det fordi de har fått i seg en cocktail av stoffer fra diverse kosmetikk, klær, leker og annet som vi har spist, tatt i eller hatt på kroppen vår i årenes løp. Vi vet heller ikke om det kan være noe av grunnen til at det er så mye astma, allergi og diverse autoimmune sykdommer i dagens samfunn. Eller om det er derfor noen ikke klarer å få barn på egenhånd.

Barn er spesielt sårbare for kjemikalier, derfor er innholdet av farlige stoffer i leker og andre produkter rettet mot barn strengt regulert i Norge. Allikevel så tenker jeg at det neppe er bra for hverken miljøet eller for barna våre at de vasser i leker og nye ting sånn som de fleste barn gjør i dagens samfunn. De fleste av oss synes det er forferdelig med all forurensningen som finnes i verden, og gremmes hvis vi ser videoer av sjøen som er full av plast og dyr som dør med magen full av det. Men allikevel så fortsetter vi med å kjøpe nye ting til oss selv og barna våre, uten en tanke om at produksjonen av disse tingene vi kjøper og alt som vi kvitter oss med fordi vi ikke trenger det lenger har en stor del av skylden for all forurensningen.

Tenker dere på hvordan barnas leker produseres?? Det brukes en rekke kjemikalier i produksjonen av leker for å gi dem ønsket farge, funksjon og andre egenskaper. F.eks. tungmetaller som kvikksølv og bly i batteridrevne leker, herdere, katalysatorer og mykgjørere i leker av plast eller gummi og maling, lakk eller lim til overflatebehandling av de fleste typer leker. Noen av kjemikaliene kan slippes ut med avløpsvannet, og kan være en belastning for miljøet rundt produksjonsstedet. Andre kan slippes ut til lufta og transporteres over lange avstander, og dermed påvirke miljøet langt unna produksjonsstedet. Det kan også finnes rester av farlige kjemikalier, som er brukt i produksjonen, i de ferdige lekene som barna våre leker med.

Er dere forresten nøye med hvor dere kjøper leker til barna? I dag er det veldig fristende å bestille billige varer fra utlandet over nettet. Men visste du at det ikke er lov å importere varer som ikke overholder norske produktkrav? Det visste ikke jeg heller. Og jeg tror man kan si med stor sikkerhet at mye av det du får kjøpt til en slikk og ingen ting i utlandet hverken overholder norske produktkrav eller er bra for miljøet vårt eller helsa til barna våre. Så kan vi ikke bare tenke oss litt bedre om neste gang vi vurderer å kjøpe noe nytt?? Trenger vi det virkelig??? Trenger barna å ha HELE rommet sitt fylt til randen av leker, eller kanskje de har nok for noen år fremover?? Av og til får jeg lyst til å hive alt av leker ut av huset her, så kan vi gå tilbake til å leke med kongler og pinner. Det går selvsagt ikke i dagens samfunn, men jeg er sikker på at barna kunne vært minst like lykkelig med en tiendedel av de lekene de har i dag…

Har du lyst til å lese mer om dette, så kan du f.eks. titte innom disse nettsidene til miljødirektoratet; her og her .

Spare penger i 2017

img_6913

De siste årene har jeg i perioder jobbet redusert og hatt ulønnet permisjon for å være ekstra lenge hjemme med barna. Det siste året har jeg jobbet i 50% stilling. Og siden vi i tillegg har gjort en del oppussing i huset, så har vi har derfor nødvendigvis måttet senke forbruket vårt. Men selv om jeg føler at vi er ganske flinke, så tenker jeg at vi fortsatt har mye å gå på. Jeg har jo en liten gjerriknark i meg, og synes at en del tiltak er lette å gjennomføre. Jeg kjøper f.eks. så og si alt av barneklær og utstyr på salg, jeg Read more…

Godt nyttår!!

img_3770

Godt nyttår alle sammen!!! Tenk at vi har kommet til 2017 allerede.. Gikk vi ikke nettopp og ventet på årtusenskiftet?? Shit, jeg slutter aldri å forundre meg over hvor fort tiden går. Årets nyttårsforsett blir å få mindre skrot inn i huset her i året som kommer. Er det flere enn meg som får helt hetta av alt nytt som kommer inn i huset i julen?? Hvor skal man gjøre av alt?? Akkurat nå orker jeg ikke tanken på en eneste liten ebayfigur til inn i huset her. Barna har det de trenger (og MYE mere til), og det har vi voksne også. Noe av det beste vi alle kan gjøre for miljøet (og lommeboka) er vel å kjøpe færre ting!

Ønsker dere alle en hyggelig feiring i kveld!