Til barna, hvis noe skulle skje med meg

Jeg innrømmer glatt at jeg er litt yrkesskadet. Jeg jobber med mange mennesker som er veldig syke og døden er en naturlig del av min arbeidshverdag. Derfor så tenker jeg også en del på hvordan det vil gå med barna hvis jeg skulle gå bort. Jeg har f.eks. tenkt meg ut noen venner som jeg vil alliere meg med hvis jeg skulle bli alvorlig syk. Disse vil jeg spørre om de kunne love å ta med et av barna på en hyttetur eller noe annet hyggelig minst en gang i året (en familie for hvert barn). Jeg har også begynt å skrive en liten liste over ting som jeg vil at barna skal huske på, dersom jeg ikke kan være der for å fortelle det til dem underveis. I dag ryddet jeg litt i mailen min og da kom jeg over listen. Jeg har ikke brukt lang tid på listen, men skrev ned noen ting jeg kom på i farten for en stund siden. Nå tenkte at jeg burde jo få skrevet den ferdig snart, og derfor tenkte jeg at hvis jeg deler listen på bloggen så kanskje jeg kunne vært så heldig å få noen gode tips til andre ting som burde stå på listen. Eller eventuelt om det er ting som er for formanende som ikke burde være med.. 😛

Så her kommer listen. Jeg blir supertakknemlig hvis noen har lyst til å komme med kommentarer på andre ting som burde være med!!

Husk: 

  • Livet er kort, vær glad og gjør morsomme ting! Lykken kommer ikke av seg selv, dere må selv finne ut hva som gjør dere glad og gjøre mer av det. Lykken er heller ikke et mål, men en samling av fine øyeblikk som man opplever på veien.
  • Ikke surmule over bagateller, der er ikke verdt det!
  • Husk at dårlig humør smitter, kanskje enda mer enn godt humør.
  • Vær snill og gjør gode gjerninger!
  • Har du gjort noe dumt, gjør opp for deg og husk at det snart er glemt!
  • Ikke ta alle kamper dersom du er uenig med folk, velg hva som er viktig og hva som ikke er fullt så viktig.
  • Hvis du ofte havner i konflikt så gå i deg selv og se om det er noe du kan gjøre annerledes. Kanskje det ikke er alle rundt deg som det er noe galt med?
  • Studer det du har interesse for! Gå yrkesfag hvis du vil, ta et friår eller to hvis du vil, men ta en utdannelse som kan brukes til noe.
  • Jobb med skolearbeidet! Ikke føl at livet står på spill, men jobb såpass at du føler at du har gjort en god jobb.
  • Liker du ikke læreren, så irriter han/henne ved å være flink, ikke ved å gi faen (eh, vet ikke om jeg ønsker å utbrodere hvorfor denne er med).
  • Gå på jobb selv om det ikke alltid frister, og gjør ditt beste.
  • Omgi deg med folk som er greie. Har du en venninne eller kompis som alltid er kjip, så finn en annen venninne eller kompis. Har du en kjæreste som ikke er snill så blir det et slitomt liv hvis du ikke kommer deg videre. Dropp han/henne og finn en annen!
  • Men ikke dropp en god partner bare fordi han/hun er irriterende til tider eller for små bagateller. Alle er irriterende til tider og gresset er sjelden grønnere på den andre siden!
  • Ikke sitt hjemme og vent på julenissen! Hvis du skulle ønske at du oftere ble invitert med på ting så ta initiativ selv. Synes du at livet er kjipt så finn ut hva du kan endre på. Trives du ikke med det du driver med så finn på noe annet.
  • Kjøp kun hus og bil på kreditt!! Alt annet kan du vente litt på og spare til.
  • Vær nøye med tannpussen og vær jevnlig litt fysisk aktiv. Spis sunn mat, men unn deg også ting som er godt – det er mye billigere og lettere å forebygge dårlig helse og dårlige tenner enn å rette på det i etterkant.
  • Når livet er kjipt, husk at det alltid kommer bedre dager!

Gå en tur!!

Det er ofte så lite som skal til for å glede andre mennesker, og når det kommer til mennesker som sliter med sykdom så skal det ofte enda mindre til. Jeg jobber som sykepleier og kommer tett på mennesker som har det vanskelig. Jeg snakker også ofte med pasientene om hvilke ressurser de har i nettverket sitt og hva de kan få hjelp til for å lette hverdagen. Veldig mange sier at de har mange som har sagt at de bare må si ifra hvis de trenger hjelp, men så er det kanskje litt vanskelig å be om hjelp når man trenger det allikevel. Mange sier også at de har noen venner som har trukket seg unna, sannsynligvis i frykt for å gjøre eller si noe galt.

Så her kommer en liten oppfordring til dere alle: Vær på tilbudssiden hvis du kjenner noen som er alvorlig syk!! Altså, alle kjenner vel en eller annen som har kreft, demens, ms eller andre sykdommer og skader som gjør livet vanskelig. Det er ofte så lite som skal til, og så gjør det en stor forskjell for de som er rammet. Og husk at det gjerne er minst like tøft for den sykes nære familie. De er ofte så slitne at de nesten ikke vet opp og ned på seg selv lenger. Jeg hadde faktisk en tante som døde åtte uker etter den kreftsyke mannen sin, på grunn av en urinveisinfeksjon. Hun var så sliten og utkjørt etter å ha levd med min kreftsyke onkel over lengre tid at kroppen ikke tålte det som vanligvis er en uskyldig infeksjon.

Og når det kommer til hva man kan hjelpe til med, så trenger det jo ikke nødvendigvis å være så store ting. Er du glad i å lage mat, så tropp opp på døra med nybakt brød eller middag. Har du barn på samme trinn, så spør om barnet vil være med på noe gøy eller om barnet vil sitte på til trening. Synes du det er fint å gå tur, så gå innom på veien og spør om vedkommende vil være med. Jeg har selv en onkel med begynnende alzheimer som var på besøk i nabohuset her i uken som var. Han ble over seg av begeistring da jeg kom og spurte om han skulle være med på en trimtur, og sa at han skulle ønske at flere ville gjort det samme. En så enkel ting som blir en vinn – vinn situasjon for alle: Onkel fikk luftet seg litt, tante fikk litt «fri» og jeg fikk gått en deilig kveldstur – hvem er det vel som ikke liker å gå tur???

Sjekkdeg

Så dere dokumentaren om Thea Steen på tv2 i kveld? Hvis ikke bør dere absolutt få sett den!! En skikkelig påminner om at man må nyte livet og sette pris på det man har, og en ekstra påminner til alle jenter der ute om at dere må gå til legen og ta celleprøve. Hvis det er lenge siden du sjekket deg sist så synes jeg at du skal ringe og bestille time hos legen asap!!!!

Paranoia

I dag har jeg vært og prøvd noe helt nytt. Jeg har alltid hatt lyst til å prøve å klatre, men det har liksom aldri blitt til det. Nå er jeg så heldig å ha muligheten for en halvtime med trening i uken i arbeidstiden, så i dag dro noen kolleger og jeg tidlig fra jobb for å klatre. Glad og fornøyd leide jeg utstyr og tok fatt på klatreveggen med en god kollega (og erfaren klatrer) som sikret for meg. Nå skulle jeg til topps!!

Oh my, det var mye skumlere enn jeg trodde!!! Jeg har jo høydeskrekk, men jeg hadde et håp om at det kom til å gå fint så lenge jeg ikke så ned. Men jaggu slo ikke høydeskrekken inn da jeg var bare et par meter opp i veggen. Haha, jeg måtte ta en god pustepause underveis og var litt usikker på om jeg skulle tørre å prøve meg toppen. Så utrolig irriterende at man skal bli så nervøs av sånne ting selv om man vet at det ikke er farlig!! Jeg ropte ned til kollegaen min som sikret for meg og spurte om hun hadde vært borti sånne pyser som ikke tør å klatre opp. Da fikk jeg til svar at «Eh, jeg pleier stort sett å klatre med folk som er flinkere enn meg..». Så da hadde jeg selvsagt ikke noe valg, og måtte jo bare klatre videre. Da jeg endelig nådde toppen av tauet, mens jeg klamret meg fast i det jeg fikk tak i, så ropte jeg ned at nå får det være bra. Heldigvis så heiet de meg videre den siste meteren, så da nådde jeg toppen allikevel. Og i det jeg var på vei ned kom jeg på at jeg måtte få noen til å ta bilde av meg, så på bildet her klamrer jeg meg fast i tauet mitt og håper på at hun skal være veldig rask med det bildet. Hoho.. Og det verste av alt er jo at jeg har lyst til å prøve det igjen snart, det er jo noe som heter eksponeringsterapi, er det ikke?? Uansett så er jeg ganske stolt over at jeg faktisk klarte å komme meg helt til topps!

Og i stedet for å slappe av med noen gode Netflix-serier i sofaen i kveld så har jeg faktisk vært ute og spilt fotball. Fy søren, klapp på skulderen til meg selv! Tihi..

Kan vi ikke bare gå tilbake til kongler og pinner??

Jeg er skeptisk! Og av og til så føler jeg meg alene om å være skeptisk.. Jeg snakker om alt barna omgir seg av ting i hverdagen, alt som inneholder stoffer som ikke er bra for oss. De som ikke er skeptisk sier gjerne at det ikke er så farlig – det ble da folk av oss som vokste opp før i tiden også! Det ble det selvsagt. Men vi vet ikke hvor mange av de som får kreft i dag som får det fordi de har fått i seg en cocktail av stoffer fra diverse kosmetikk, klær, leker og annet som vi har spist, tatt i eller hatt på kroppen vår i årenes løp. Vi vet heller ikke om det kan være noe av grunnen til at det er så mye astma, allergi og diverse autoimmune sykdommer i dagens samfunn. Eller om det er derfor noen ikke klarer å få barn på egenhånd.

Barn er spesielt sårbare for kjemikalier, derfor er innholdet av farlige stoffer i leker og andre produkter rettet mot barn strengt regulert i Norge. Allikevel så tenker jeg at det neppe er bra for hverken miljøet eller for barna våre at de vasser i leker og nye ting sånn som de fleste barn gjør i dagens samfunn. De fleste av oss synes det er forferdelig med all forurensningen som finnes i verden, og gremmes hvis vi ser videoer av sjøen som er full av plast og dyr som dør med magen full av det. Men allikevel så fortsetter vi med å kjøpe nye ting til oss selv og barna våre, uten en tanke om at produksjonen av disse tingene vi kjøper og alt som vi kvitter oss med fordi vi ikke trenger det lenger har en stor del av skylden for all forurensningen.

Tenker dere på hvordan barnas leker produseres?? Det brukes en rekke kjemikalier i produksjonen av leker for å gi dem ønsket farge, funksjon og andre egenskaper. F.eks. tungmetaller som kvikksølv og bly i batteridrevne leker, herdere, katalysatorer og mykgjørere i leker av plast eller gummi og maling, lakk eller lim til overflatebehandling av de fleste typer leker. Noen av kjemikaliene kan slippes ut med avløpsvannet, og kan være en belastning for miljøet rundt produksjonsstedet. Andre kan slippes ut til lufta og transporteres over lange avstander, og dermed påvirke miljøet langt unna produksjonsstedet. Det kan også finnes rester av farlige kjemikalier, som er brukt i produksjonen, i de ferdige lekene som barna våre leker med.

Er dere forresten nøye med hvor dere kjøper leker til barna? I dag er det veldig fristende å bestille billige varer fra utlandet over nettet. Men visste du at det ikke er lov å importere varer som ikke overholder norske produktkrav? Det visste ikke jeg heller. Og jeg tror man kan si med stor sikkerhet at mye av det du får kjøpt til en slikk og ingen ting i utlandet hverken overholder norske produktkrav eller er bra for miljøet vårt eller helsa til barna våre. Så kan vi ikke bare tenke oss litt bedre om neste gang vi vurderer å kjøpe noe nytt?? Trenger vi det virkelig??? Trenger barna å ha HELE rommet sitt fylt til randen av leker, eller kanskje de har nok for noen år fremover?? Av og til får jeg lyst til å hive alt av leker ut av huset her, så kan vi gå tilbake til å leke med kongler og pinner. Det går selvsagt ikke i dagens samfunn, men jeg er sikker på at barna kunne vært minst like lykkelig med en tiendedel av de lekene de har i dag…

Har du lyst til å lese mer om dette, så kan du f.eks. titte innom disse nettsidene til miljødirektoratet; her og her .

Hvor godt kjenner du kroppen din??

unnamed-33-001

Det siste året har jeg jobbet kun med kreftpasienter, og da blir man naturligvis opptatt av temaet kreft. Derfor har jeg tenkt til å oppfordre dere alle til å gjøre det dere kan for å oppdage kreft tidlig. Man skal selvsagt ikke gå rundt og være redd for kreft hver dag, men det er viktig å kjenne kroppen sin og oppsøke lege dersom noe endrer seg uten en god forklaring. Mange går også rundt Read more…

Om å vente å julenissen..

unnamed-32-001

Jeg ser at det skrives mye om ensomhet i mediene for tiden. Og dette med ensomhet er noe jeg ofte har sett i jobben min og som jeg stadig funderer på. Man kan f.eks. gå på besøk til tre damer eller menn som bor i samme leilighetskompleks, og så er alle tre like ensomme – og ingen tar initiativ til å gjøre noe med det. Jeg har ofte lurt på om det kommer til å bli sånn med oss når vi blir eldre også, eller om vi kommer til å være flinkere til å holde kontakten med hverandre. Sannsynligheten er vel stor for at enda Read more…

Skjerpings!!!

img_7642

Jeg kjenner at jeg blir provosert av den bruk og kast mentaliteten vi har her i landet. Besteforeldrene våre snur seg sikkert i graven når de ser hvordan vi holder på! Og jeg sier ikke at jeg er stort bedre jeg heller. Jeg tenker stadig at nå skal jeg ikke kjøpe en eneste ny ting på noen måneder, og så går det ikke mange dagene før jeg går i fella og det er et eller annet vi «trenger». Visste du at klimagassutslippene for nordmenns totale klesforbruk tilsvarer ca 800 000 biler (her kan du lese mer om det)? Jeg vil tippe Read more…