Minimalisme

img_7329

Jeg prøver å ikke la meg irritere så mye av ting her i livet. Livet er kort, og bagateller har ikke så mye å si i den store sammenhengen! Men en av de bagatellene som jeg til tider lar meg irritere over er rot og skitt. Altså, hadde jeg hoppet inn i livet sånn som det er i dag for ti år siden, så hadde jeg syntes at det var forferdelig skittent og rotete i huset her. Men hvis man ønsker å alltid ha det rent og ryddig, så må man enten bruke all sin tid på det eller bo alene. Hvis ikke så må man bare lære seg å leve med det til en viss grad.

I det siste så har jeg stadig vært inne på temaer om å kutte i forbruket og få færre ting inn i huset. Jeg føler jo egentlig at vi er forholdsvis flinke til å ikke kjøpe så mye nytt hele tiden, men allikevel så fylles det stadig opp i huset her. Det handler nok også litt om at jeg synes at det er vanskelig å kvitte meg med ting. Jeg får dårlig samvittighet for å kaste noe som knapt er brukt eller som jeg har fått i gave, og så er det fort gjort å tenke at man kanskje får bruk for ting en vakker dag. Og når man har plass til det, så fyller man fort opp et stort hus med alt mulig rart.

I dag leste jeg en artikkel i Aftenposten om en mann som hadde blitt minimalist og kastet eller solgt nesten alt han eide. Jeg blir umiddelbart inspirert av sånne folk, og tenker at det må være fantastisk deilig å eie minst mulig ting. Tenk så mye mindre tid man hadde brukt på å rydde!! For ikke å snakke om tiden man bruker på å lete etter ting og plass som fylles opp av ting som aldri blir brukt. Han det sto om i artikkelen hadde gått rimelig ekstremt til verks, og selv om jeg synes at det ser himmelsk ut å leve på den måten, så hadde jeg nok aldri klart å kvitte meg med alle de gamle minnene som ligger og flyter her. Men jeg har ihvertfall bestemt meg for at ett og ett rom skal ryddes i tiden som kommer, og at jeg skal ha MYE mindre terskel for å kvitte meg med ting. Jeg er sikker på at vi kunne kvittet oss med minst en fjerdedel av alt vi eier uten å savne noe som helst.. Wish me luck! Ja, og heng dere gjerne på hvis det er flere enn meg som føler det på samme måte!

img_1861-007

Del gjerne

3 thoughts on “Minimalisme

  1. Jeg kaster masse! Kvitter meg med alt av barneklær og leker umiddelbart når barna har vokst ut av det, og tømmer både inne og utebod to ganger i året. Men er enig i at den virkelige kunsten ligger i å ikke kjøpe flere ting, problemet treffer aldri huset på den måten. Ønsker meg alltid bare gavekort til jul og bursdag, for de fyller ikke opp huset med «skrot» jeg ikke trenger. Har allikevel mye forbedringspotensiale når det gjelder innkjøp, men jobber med å bli mer bevisst ?

    1. Ja, helt klart! Jeg pleier å gi bort til loppis, fretex, asylmottaket eller den lokale frivilligsentralen. Klærne etter barna sender jeg videre til venninner med yngre barn, og de setter like stor pris på det som jeg gjør hvis vi får arvetøy i hus. Men noe skrot går rett i søpla også 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *