Paranoia

I dag har jeg vært og prøvd noe helt nytt. Jeg har alltid hatt lyst til å prøve å klatre, men det har liksom aldri blitt til det. Nå er jeg så heldig å ha muligheten for en halvtime med trening i uken i arbeidstiden, så i dag dro noen kolleger og jeg tidlig fra jobb for å klatre. Glad og fornøyd leide jeg utstyr og tok fatt på klatreveggen med en god kollega (og erfaren klatrer) som sikret for meg. Nå skulle jeg til topps!!

Oh my, det var mye skumlere enn jeg trodde!!! Jeg har jo høydeskrekk, men jeg hadde et håp om at det kom til å gå fint så lenge jeg ikke så ned. Men jaggu slo ikke høydeskrekken inn da jeg var bare et par meter opp i veggen. Haha, jeg måtte ta en god pustepause underveis og var litt usikker på om jeg skulle tørre å prøve meg toppen. Så utrolig irriterende at man skal bli så nervøs av sånne ting selv om man vet at det ikke er farlig!! Jeg ropte ned til kollegaen min som sikret for meg og spurte om hun hadde vært borti sånne pyser som ikke tør å klatre opp. Da fikk jeg til svar at «Eh, jeg pleier stort sett å klatre med folk som er flinkere enn meg..». Så da hadde jeg selvsagt ikke noe valg, og måtte jo bare klatre videre. Da jeg endelig nådde toppen av tauet, mens jeg klamret meg fast i det jeg fikk tak i, så ropte jeg ned at nå får det være bra. Heldigvis så heiet de meg videre den siste meteren, så da nådde jeg toppen allikevel. Og i det jeg var på vei ned kom jeg på at jeg måtte få noen til å ta bilde av meg, så på bildet her klamrer jeg meg fast i tauet mitt og håper på at hun skal være veldig rask med det bildet. Hoho.. Og det verste av alt er jo at jeg har lyst til å prøve det igjen snart, det er jo noe som heter eksponeringsterapi, er det ikke?? Uansett så er jeg ganske stolt over at jeg faktisk klarte å komme meg helt til topps!

Og i stedet for å slappe av med noen gode Netflix-serier i sofaen i kveld så har jeg faktisk vært ute og spilt fotball. Fy søren, klapp på skulderen til meg selv! Tihi..

Hvordan få dagene til å gå når man bare jobber deltid??

Av og til så føler jeg at livet bare løper fra meg. Dagene går så ufattelig fort, vipps så er det en ny uke, ny måned og nytt år igjen. Hverdagene går nesten enda fortere enn helgene, synes jeg. Det er liksom å stå opp i 07-tiden, levere barn på skole og barnehage, jobb, hente barn på skole og barnehage, lage middag, rydde opp etter middagen, kjøre barn til fritidsaktiviteter, lage kveldsmat, legge barn, rydde etter kveldsmat, rydde litt i huset, vaske litt klær, slappe av litt i sofaen og vipps så er klokken midnatt og det er på tide å komme seg i seng igjen.

Overraskende ofte så får jeg spørsmål om hva jeg gjør på mandager og fredager når jeg har fri fra jobb (nå er det forøvrig bare en dag i uken jeg har fri fremover), noen lurer på om det kanskje blir litt kjedelig? Haha, da lurer jeg alltid på om de selv har hatt små barn. Jeg bruker forsåvidt ofte fridagene til å ta små fotojobber, så det er ikke alltid jeg har fri. Men om jeg ikke har fotojobb, så er det alltids et barn som skal på helsestasjonen, til tannlegen, til legen eller annet, eller så skal man selv til en eller annen time et sted. Ja, og så prøver jeg å bruke de dagene til å få gjort litt ekstra husarbeid, sånn at vi slipper å bruke kvelder og helger til det. Og innimellom, hvis jeg ikke har noen planer, så bruker jeg dagen på å sove et par timer på sofaen… Det kan anbefales!!

Kan vi ikke bare gå tilbake til kongler og pinner??

Jeg er skeptisk! Og av og til så føler jeg meg alene om å være skeptisk.. Jeg snakker om alt barna omgir seg av ting i hverdagen, alt som inneholder stoffer som ikke er bra for oss. De som ikke er skeptisk sier gjerne at det ikke er så farlig – det ble da folk av oss som vokste opp før i tiden også! Det ble det selvsagt. Men vi vet ikke hvor mange av de som får kreft i dag som får det fordi de har fått i seg en cocktail av stoffer fra diverse kosmetikk, klær, leker og annet som vi har spist, tatt i eller hatt på kroppen vår i årenes løp. Vi vet heller ikke om det kan være noe av grunnen til at det er så mye astma, allergi og diverse autoimmune sykdommer i dagens samfunn. Eller om det er derfor noen ikke klarer å få barn på egenhånd.

Barn er spesielt sårbare for kjemikalier, derfor er innholdet av farlige stoffer i leker og andre produkter rettet mot barn strengt regulert i Norge. Allikevel så tenker jeg at det neppe er bra for hverken miljøet eller for barna våre at de vasser i leker og nye ting sånn som de fleste barn gjør i dagens samfunn. De fleste av oss synes det er forferdelig med all forurensningen som finnes i verden, og gremmes hvis vi ser videoer av sjøen som er full av plast og dyr som dør med magen full av det. Men allikevel så fortsetter vi med å kjøpe nye ting til oss selv og barna våre, uten en tanke om at produksjonen av disse tingene vi kjøper og alt som vi kvitter oss med fordi vi ikke trenger det lenger har en stor del av skylden for all forurensningen.

Tenker dere på hvordan barnas leker produseres?? Det brukes en rekke kjemikalier i produksjonen av leker for å gi dem ønsket farge, funksjon og andre egenskaper. F.eks. tungmetaller som kvikksølv og bly i batteridrevne leker, herdere, katalysatorer og mykgjørere i leker av plast eller gummi og maling, lakk eller lim til overflatebehandling av de fleste typer leker. Noen av kjemikaliene kan slippes ut med avløpsvannet, og kan være en belastning for miljøet rundt produksjonsstedet. Andre kan slippes ut til lufta og transporteres over lange avstander, og dermed påvirke miljøet langt unna produksjonsstedet. Det kan også finnes rester av farlige kjemikalier, som er brukt i produksjonen, i de ferdige lekene som barna våre leker med.

Er dere forresten nøye med hvor dere kjøper leker til barna? I dag er det veldig fristende å bestille billige varer fra utlandet over nettet. Men visste du at det ikke er lov å importere varer som ikke overholder norske produktkrav? Det visste ikke jeg heller. Og jeg tror man kan si med stor sikkerhet at mye av det du får kjøpt til en slikk og ingen ting i utlandet hverken overholder norske produktkrav eller er bra for miljøet vårt eller helsa til barna våre. Så kan vi ikke bare tenke oss litt bedre om neste gang vi vurderer å kjøpe noe nytt?? Trenger vi det virkelig??? Trenger barna å ha HELE rommet sitt fylt til randen av leker, eller kanskje de har nok for noen år fremover?? Av og til får jeg lyst til å hive alt av leker ut av huset her, så kan vi gå tilbake til å leke med kongler og pinner. Det går selvsagt ikke i dagens samfunn, men jeg er sikker på at barna kunne vært minst like lykkelig med en tiendedel av de lekene de har i dag…

Har du lyst til å lese mer om dette, så kan du f.eks. titte innom disse nettsidene til miljødirektoratet; her og her .

Helgen

Vi er ikke så flinke til å komme oss ut sammen bare mannen i huset og jeg, men jeg er overbevist om at man av og til burde komme seg ut litt sammen uten barna. Nå har det vært en veldig hektisk periode her med mye ekstra i kalenderen og mye jobb på min kjære, så da fant vi ut at det var på tide med en liten tur ut for nydelig middag og litt vin, bare vi to. Vi var til og med så flinke at vi dro hjem så tidlig at vi kunne få en god natts søvn også, uten barn som vekte oss i løpet av natten eller grytidlig om morgenen – ohlala, så digg!!

I dag har vi vært på badeland og hatt «kino» i kjelleren hele gjengen, stas for store og små. Vi skal ikke på noen vinterferie, så da er det jo hyggelig å gjøre litt ekstra hyggelige ting her hjemme. Til uken blir det SFO og barnehage på barna og jobb som vanlig på oss voksne.

Fortsatt god helg ønskes herfra! Og god vinterferie til de som skal på det 🙂

Vel blåst

På søndag hadde vi både barnebursdag og voksenbursdag her hos oss. Femåringen hadde fem venninner på besøk, så med barna i huset ble det åtte barn i barnebursdagen. Det synes jeg at er en passelig stor samling, og bursdagen gikk unna uten alt for mye stress.

Pappaen i huset disket opp med muffins og frost-kake, mens jeg lagde marshmallows på pinner. Denne gangen gjorde jeg det enda enklere enn sist ved å bruke melis med farge på toppen. Da ble blåfargen helt blå, og ikke grønnaktig sånn som den ble da jeg brukte hvit sjokolade i fjor.

Ellers så kan det anbefales å kjøre på med voksenbursdag rett etter barnebursdagen. Vi fant ihvertfall ut at det var vel så greit og at vi skal gjøre det samme neste gang. Da slipper man å stelle i stand flere ganger, og man har til og med en god unnskyldning for at huset ikke er strøkent når man akkurat har hatt barnebursdag. Hoho..

Hva med pensjon??

Mange synes at det er topp når de hører at jeg jobber redusert for en periode nå som barna er små. De begrunner det gjerne med at tiden går så fort og at man må ta vare på tiden når barna er små og at det høres deilig ut å lette litt på tidsklemma. Andre igjen rynker på nesen og lurer på om jeg har tenkt på hva det gjør med pensjonen min og hva det vil ha og si for meg hvis man skulle Read more…

Endelig!!

Hurra, endelig er vinteren her på ordentlig!! Hvor deilig er det vel ikke når all den hvite snøen kommer og lyser opp i vintermørket!? Og hvor deilig er det vel ikke når barna kan leke og kose seg ute i snøen i timesvis!? Her i huset har vi ihvertfall barn som ikke alltid er like ivrig på å gå ut, men snøen gjør det gjerne omtrent hundre ganger lettere å få barna til å ta på seg uteklærne og komme seg ut døra. Nå håper jeg at snøen blir ligende en stund, og så kan vi begynne å glede oss til våren etter der igjen. Livet altså, er det ikke herlig!!?

Hvordan kan jeg hjelpe?

Det siste året har jeg jobbet med kreftpasienter og deres pårørende. Det slår meg ofte hvor ufattelig tøft det er å gjennomgå en hard cellegiftkur og hvor forferdelig tungt det er for både pasient og pårørende når det ikke lenger finnes en kur og livet går mot slutten. Man kan vel si heldigvis til at mannen i gata ikke vet hvor tøft det faktisk er..

I samtaler med pasientene og/eller pårørende så spør vi gjerne om hvordan nettverket deres er og om de har folk rundt seg som Read more…